Krav gir økt lånerente

Teori belyser hvorfor høyere egenkapitalkrav løfter finansieringskostnadene, og den finner støtte i empirisk forskning. Det skriver seksjonsdirektør Erik Johansen i Finans Norge i et innlegg i Dagens Næringsliv.

I DN 19. mars mener SSB-forsker Håvard Hungnes at høyere lånerenter med bakgrunn i økte egenkapitalkrav for bankene bryter med grunnleggende finansteori. Han påstår at det er feil at økt egenkapital gir høyere finansieringskostnader.

Hungnes viser til Modigliani-Miller-teoremet, som bygger på strenge forutsetninger, blant annet at alle aktører har samme informasjon. Teori som belyser betydningen av asymmetrisk informasjon - der foretaket har mer informasjon om egen virksomhet og adferd enn eksterne investorer - har vært viktig for å modifisere betydningen av teoremet. Innslaget av asymmetrisk informasjon kan være særlig relevant for finansinstitusjoner med sammensatt virksomhet.

Det er imidlertid flere årsaker til at teoremet kan ha mindre praktisk betydning for finansnæringen enn for andre bransjer. Teoremet innebærer at økt egenkapital demper aksjonærenes og kreditorenes avkastningskrav, ettersom både egenkapitalen og gjelden blir mindre risikabel når gjeldsgraden reduseres. For finansnæringen har det særlig blitt trukket frem at delvis forsikring av gjelden, for eksempel som følge av innskuddsgarantiordninger, bidrar til at bankens långivere krever lavere og mer stabile risikopremier enn om slike garantier ikke eksisterte.

Dersom avkastningskravet på gjelden faller mindre enn det teoremet tilsier ved høyere egenkapitalandel, vil totale finansieringskostnader øke.

Bankene står i tiden fremover overfor betydelige skjerpelser i kapitalkravene. Det vil bli stilt krav til høyere kvalitet på kapitalen, minimumsnivået for ren kjernekapital øker og det kommer krav om en bevaringsbuffer som trekker kapitalkravet ytterligere opp. Andre tilleggskrav som en motsyklisk buffer og en systemrisikobuffer, er også på trappene.

Dersom dessuten boliglånsrisikovektene økes, slik norske myndigheter har signalisert, blir totalkapitalbehovet, beregnet gjennom alle de nevnte kravene, enda større. I tillegg kommer skjerpede krav til likviditetsbuffer og finansieringsstruktur.

Når man ser alle nye krav i sammenheng, kan virkningen på bankenes finansieringskostnader bli vesentlig.

Teori belyser hvorfor høyere egenkapitalkrav løfter finansieringskostnadene, og den finner støtte i empirisk forskning. Empiriske studier, blant annet med bruk av data fra USA (Kashyap, Stein og Hanson, 2010), Storbritannia (Miles, Yang og Marcheggiano, 2012) og Norge (Vale, 2011), illustrerer at økt egenkapitalandel i bankene driver finansieringskostnadene opp.