Ny organisering av arbeidsskadeforsikring

Arbeidet med ny organisering av arbeidsskadeforsikring er inne i en viktig fase. Det skal gjøres noen veivalg som blir viktige for mange – ikke minst de skadelidte. Advokatforeningen, Personskadeforbundet LTN og Finans Norge har sendt et felles brev til statssekretær Norvald Moe i Arbeidsdepartementet i anledning departementets arbeid med ny ordning for arbeidsskadeforsikring.

I brevet til departementet beskriver vi hvordan vi kan oppnå en best mulig løsning rundt organiseringen av behandling av erstatningssakene. 

Advokatforeningen, Personskadeforbundet LTN og Finans Norge mener at den organiseringsformen som regjeringen foreslo i revidert nasjonalbudsjett 2012 langt fra er den beste, og at det bør finnes en bedre måte å organisere dette på. 

Et statlig oppgjørskontor er ikke den beste løsningen

I revidert nasjonalbudsjett 2012 la regjeringen opp til at det etableres en ny stor oppgjørsenhet som skal behandle alle skadesaker (både ulykker og sykdommer) bortsett fra små merutgiftssaker. Stortinget sluttet seg ikke til dette forslaget i sin behandling av revidert nasjonalbudsjett, men anmodet om en bred drøfting av organiseringsspørsmålet.

Vi forstår Stortingets anmodning dithen at det er ønskelig å se om det kan la seg gjøre å finne en bedre organiseringsmodell, særlig med hensyn til de skadelidte som har blitt rammet av en arbeidsskade. Stortingets vedtak på dette punktet kom nettopp etter at det var framført flere negative syn på det foreslåtte oppgjørskontoret. 

Ikke enklere for skadelidte

Med den foreslåtte løsningen med oppgjørskontor vil en skadelidt arbeidstaker (eventuelt etterlatt) fort oppleve følgende:

  • Arbeidstaker må forholde seg til NAV for de generelle grunnytelsene.
  • Arbeidstaker må forholde seg til oppgjørskontoret for spørsmålet om godkjenning av om det er en yrkesskade eller ikke.
  • Arbeidstaker må forholde seg til forsikringsselskapet for de små ekstrautgiftssakene.
  • Arbeidstaker må forholde seg til oppgjørskontoret for behandlingen av sin "hovederstatningssak".
  • Arbeidstaker må forholde seg til arbeidsgivers forsikringsselskap der det er tilleggsdekninger.
  • Arbeidstaker må forholde seg til arbeidsgivers forsikringsselskap ifm selve erstatningsutbetalingen.

I tillegg vil den foreslåtte ordningen medføre en ikke ubetydelig grad av dobbelt saksbehandling (oppgjørskontoret og forsikringsselskapet).

Vårt forslag

Advokatforeningen, Personskadeforbundet LTN og Finans Norge forutsetter for det første at forslaget i revidert nasjonalbudsjett, og Stortingets behandling, konkluderer med at det er forsikringsselskapene som skal være risikobærere. 

For det andre forutsetter vi at det skal opprettes et "sykdomskompetansemiljø"som nevnt i revidert nasjonalbudsjett.

For det tredje forutsetter vi at det bør legges avgjørende vekt på en organisering av erstatningssaksbehandlingen som gjør det enklerere og mer fleksibelt for skadelidte.

For det fjerde mener vi det bør finnes en løsning som samfunnsøkonomisk gir minst mulig dobbel saksbehandling. 

En mulig løsning som ivaretar disse forholdene på en enklere og bedre måte:

  • Alle ulykkeserstatningssakene gjøres opp i det aktuelle forsikringsselskapet. Ca. 80 prosent av alle yrkesskadeerstatningsoppgjør skyldes ulykker.
  • Alle yrkessykdomssakene gjøres opp i en ny oppgjørsenhet som organisatorisk knyttes opp mot den nye kompetanseenheten som er beskrevet. Det er ca. 20 prosent av yrkesskadeerstatningsoppgjørene som skyldes sykdommer. 

En nærmere beskrivelse av vårt forslag til organisering finnes i vårt felles brev til Arbeidsdepartementet.