Hva er Nibor?

Det har den senere tiden vært stor oppmerksomhet rundt pengemarkedsrentene i Norge – de såkalte Nibor-rentene. Her er en orientering om Nibor fra Finans Norge.

Systemet for fastsettelse av Nibor-rentene er etablert i tråd med oppfordringer fra myndighetene og basert på internasjonal praksis. Det har vært fulgt opp med grundige kontroller i bankene, og bankenes rutiner er dokumentert overfor myndighetene. Det er ikke noe som tyder på uregelmessigheter i rentefastsettelsen og det er heller ikke grunnlag for å tro at det har skjedd. Når tvilen likevel har blitt reist, er det naturlig at det blir foretatt en gjennomgang av regelverket.

Nibor (Norwegian Interbank Offered Rate) er en samlebetegnelse på norske pengemarkedsrenter med ti ulike løpetider, fra en uke til ett år. Nibor beregnes som et gjennomsnitt av hva Nibor-bankene angir at de vil kreve i renter på usikrede utlån til andre banker. Rentene er indikative og ikke basert på faktiske handler.

Følgende banker deltar i fastsettelsen av Nibor (Panelbankene):

  • DNB Bank ASA
  • Danske Bank
  • Handelsbanken
  • Nordea Bank Norge ASA
  • SEB AB
  • Swedbank

Referanserente

Nibor med 3 måneders løpetid er mye brukt som referanserente i det profesjonelle markedet. Dette gjelder både for utlån og innskudd og på derivatområdet. Nibor brukes også i kontrakter mellom private aktører. I en del land benyttes denne type renter også som sentral referanse for boliglånsrenter. Dette er ikke tilfellet i Norge.

Nibor er basert på valutaswaprenter som består av to komponenter. Den første er renten den enkelte bank mener den kan låne ut til i amerikanske dollar usikret i interbankmarkedet. Den andre er termintillegget, lik differansen mellom terminkursen og spotkursen. Denne differansen uttrykker prisen på å bytte valuta i dag og samtidig bytte samme beløp tilbake i framtiden. Termintilegget skal gjenspeile forskjellene i renter på kroner og dollar. Dersom det ikke gjør dette, vil det være risikofrie penger å tjene på å utnytte forskjellen. Termintillegget handles i et marked som regnes som likvid.

Varierer mer i Norge

På grunn av oppbyggingen varierer NIBOR mer enn ”-IBOR” renter i andre valutaer, mens LIBOR, EURIBOR, CIBOR, STIBOR o.a. er rene interbankrenter i den aktuelle valutaen. Volatiliteten i andre lands swaprenter er på linje med volatiliteten i Nibor.

Nibor er basert på swaprenter fordi markedet for usikrede lån i norske kroner mellom norske banker er lite, både med tanke på omsetning og antall deltakere. Slik har situasjonen alltid vært. Forsøket på å etablere en ren interbankrente  tidlig på 90-tallet strandet nettopp på dette. Dette ble aldri en sentral referanserente.

Basert på anslag

Lite usikrede lån mellom banker er etter finanskrisen i 2008-2009 blitt et problem i flere land. Aktiviteten i dette markedet er liten også i euroområdet og selv i det sentrale finansmiljøet i London. Derfor er mange lands ”-IBOR” nå gjennomgående alene basert på anslag fra bankene og ikke faktisk handel. Rentene er imidlertid blitt veldig stabile.

Oppfordring fra Norges Bank

Finans Norge tok over ansvaret for reglene for hvordan Nibor skal beregnes og offentliggjøres i 2011. Dette skjedde etter oppfordring fra Norges Bank. Norges Bank viste da spesielt til internasjonal praksis, og ga for ett år siden uttrykk for at Nibor-regelverket tilfredsstiller dette.

At Norges Bank nå fremstår som kritisk til regelverket, er delvis et resultat av en feil formulering i et brev til Finanstilsynet. Tilsynelatende skulle Norges Bank ha mottatt klager på Nibor fra en rekke internasjonale storbanker som var videresendt til Finans Norge. Det riktige, som er bekreftet av Norges Bank, er at sentralbanken har mottatt klager fra flere enn en aktør. Norges Bank har da henvist til Finans Norge. Finans Norge har likevel bare mottatt klage på Nibor fra én aktør.

Offentlig kontroll

Norges Banks oppfatning av at regelverket bør vurderes på ny må sees i sammenheng med renteskandalen i det internasjonale finansmiljøet. Denne har satt søkelys på viktigheten av at renter som benyttes som sentrale referanser er fundert på et trygt grunnlag. Det er da helt naturlig å vurdere om slike referanseverdier bør gjøres til gjenstand for en form for offentlig kontroll. At en slik vurdering da også gjennomføres i Norge er mer en selvfølgelighet enn noe bevis for eller antydning om at noe galt skal ha skjedd.