Bankforvirret?

Under overskriften “Bankforvirring” i en artikkel i Dagens Næringsliv tirsdag 15. januar forteller kommentator Bård Bjerkholt at det er “ingen automatikk i at økte kapitalkrav gir bankene mindre penger å låne ut”, og at egenkapitalen også er en finansieringskilde for utlån. – Både nyere forskning og markedspraksis viser at økt egenkapital gir høyere finansieringskostnader, sier seksjonsdirektør Erik Johansen i Finans Norge.

Bankene har grovt sett fire virkemidler for å oppfylle varslede økte kapitalkrav.

De kan enten hente inn ny kapital, styrke egenkapitalen ved å tilbakeholde hele eller deler av sine overskudd, redusere utlånskapasiteten generelt (bygge ned uvektet balanse) eller endre risikovektet balanse (endre lånetilbudet overfor grupper av låntakere).

Trolig vil bankene velge en kombinasjon av disse.

En dyrere finansieringskilde

Egenkapital er en dyrere finansieringskilde enn gjeld. Ifølge eldre økonomisk teori skal sammensetningen av egenkapital og gjeld ikke ha betydning for de samlede finansieringskostnadene. Men både nyere forskning og markedspraksis viser at økt egenkapital gir høyere finansieringskostnader. Bankkundene vil derfor stå overfor høyere lånerenter ved økte egenkapitalkrav.

Ønsker ikke særnorske krav

Norske banker har i sin kapitalplanlegging lagt til grunn de nye høye kravene som følger av internasjonale krav. Finans Norge er opptatt av at norske banker ikke må påføres ekstra, særnorske krav som innebærer at de må kutte kraftig i sitt generelle lånetilbud og dermed senke aktivitetsnivået i norsk økonomi på bred front. Det er imidlertid sannsynlig at en del banker vil måtte dempe risikovektet balanse, noe som innebærer strammere utlånspraksis overfor næringslivet. Strengere kapitalkrav gir altså høyere lånerenter generelt, og mange bedrifter vil kunne møte en stram utlånspraksis fra bankene.

Ikke alene om å påpeke sammenhengen

Den britiske sentralbanken publiserte senest 14. januar i år informasjon om blant annet beslutningsgrunnlaget for viktige deler av varslede endringer i kapitalkravene. Det går frem at britiske myndigheter ser for seg at økte kapitalkrav normalt skal gi strammere utlånspraksis i bankene. Effekten ville ikke vært der om høyere kapitalkrav generelt kom uten kostnader. Bankene er altså ikke alene om å påpeke årsakssammenhengen.

Virkningen fra kapitalkrav til utlånspraksis er en sammenheng både britiske og andre lands myndigheter ønsker. Spørsmålet er om reguleringer som kan gi en særlig kraftig innstramming i utlånspraksis overfor næringslivet er (u)tilsiktet. Dette er uansett informasjon bankene ønsker å få fram i det offentlige ordskiftet.

Forvirringen ligger ikke hos bankene.