Ny i Norge

For å bli kunde i en bank i Norge må du fremvise gyldig legitimasjon, og ellers annen dokumentasjon som banken krever. Du må også kunne forklare hva du skal bruke banktjenestene til. Her får du informasjon om ulike banktjenester og hvilken dokumentasjon og opplysninger banken må ha fra deg når du ønsker å få tilgang til banktjenester.

Banktjenester

Det finnes mange typer banktjenester tilgjengelig i Norge. Det vi kaller grunnleggende banktjenester er i prinsippet tilgjengelig for alle som bor i Norge, uavhengig av statsborgerskap. Med grunnleggende banktjenester menes bankkonto, betalingskort uten bilde (debetkort) og tilgang til nettbank. Andre typer tjenester som lån, kredittkort, BankID etc., vil banken etter en risikobasert vurdering også kunne tilby.

Banken må ha kunnskap om kunden

Bakgrunnen for at banken ber om gyldig legitimasjon, annen type dokumentasjon og spør om hva du trenger banktjenester til er at bankene etter hvitvaskingsloven har plikt til å hindre hvitvasking av utbytte fra kriminell virksomhet. Dette medfører blant annet at bankene må skaffe seg god kunnskap om kunden og hans/hennes bruk av banktjenester – «kjenn din kunde»-prinsippet.

Identifikasjon

For å bli kunde i en bank må du kunne vise et gyldig legitimasjonsdokument. Hvilke legitimasjonsdokumenter bankene krever og aksepterer for å bekrefte kundens identitet vil være risikobasert, og blant annet avhenge av hvilke banktjenester kunden etterspør.

Gyldig legitimasjon kan være:

• Gyldig norsk pass
• Gyldig utenlandsk pass
• Gyldig utlendingspass
• Gyldig reisebevis for flyktninger  
• Gyldig norsk nasjonalt ID-kort
• Gyldig nasjonalt ID-kort fra et EU/EØS-land

Nasjonalt ID-kort utstedt av et EU/EØS-land kan etter en risikobasert vurdering i visse tilfeller anses som gyldig legitimasjon.

Vær oppmerksom på at banken kan komme til å be om tilleggsdokumentasjon knyttet til identitet før de kan opprette et kundeforhold til deg.

Du må også kunne oppgi bostedsadresse.

Behov for banktjenester

Du må kunne forklare hvorfor du har behov for banktjenester og hvordan du vil benytte dem. Det kan være at du vil sette inn lønn eller annen inntekt på konto, betale husleie og regninger, overføre penger til andre eller spare penger. Banken kan spørre hvor pengene kommer fra.

Bankkonto

Det er ulike typer bankkontoer, der de viktigste er brukskonto og sparekonto. Normalt settes for eksempel lønn inn på brukskontoen, og det er denne du trekker fra når du bruker betalingskort (se under). Sparekontoen gir høyere rente enn brukskontoen, og derfor er det lurt å overføre de pengene man ikke har tenkt til å bruke med det første på sparekontoen. Du kan overføre penger frem og tilbake mellom de ulike kontoene.

Betalingskort

Med betalingskort kan du ta ut kontanter fra minibanker, betale for varer i butikker, og det kan brukes til netthandel.

Bankene utsteder ulike typer betalingskort til sine kunder. Det vanligste er debetkort der beløpet du handler eller tar ut kontanter for trekkes direkte fra din bankkonto. Du vil ikke kunne ta ut kontanter på kortet eller bruke det til å betale med hvis du ikke har penger på kontoen. Det kan imidlertid avtales med banken at det skal være en begrenset kreditt på kontoen som betalingskortet er knyttet til.

Det finnes også kredittkort, som er et betalingskort der banken låner ut penger til kunden, og kunden kan kjøpe varer og tjenester uten å ha tilgang til kontanter eller å belaste kontoen umiddelbart.

Nettbank og mobilbank

For å få tilgang til nettbank og mobilbank må du ha BankID eller få tilgang til andre innloggingsmetoder som kodebrikke e.l. Gjennom nettbanken kan du blant annet se hvor mye penger du har på konto (saldo), hva du har brukt og fått inn av penger på kontoen din (transaksjonsoversikt), overføre penger til egne eller andres kontoer og betale regninger.

Med mobilbank kan du raskt og enkelt sjekke saldo og gjennomføre andre banktjenester på mobilen eller nettbrettet.

Gjennom nettbanken kan du også inngå avtale om AvtaleGiro og eFaktura. Ved bruk av Avtalegiro kan du avtale at regninger fra bestemte kreditorer, for eksempel din strømleverandør, trekkes automatisk fra din konto. Gjennom eFaktura tilbys du å få regningene fra de kreditorer du velger presentert i nettbanken.

Overføring av penger til andre land

Når du har fått opprettet en bankkonto kan du på en trygg og sikker måte overføre penger til en konto i utlandet. Dette kan du gjøre ved å logge deg inn i nettbanken din.

For å sende penger til en konto i utlandet må du ha:

• Mottakers konto - til Europa og noen land utenfor Europa kreves IBAN. IBAN (International Bank Account Number) er en internasjonal standard for bankkontonummer.
• Mottakerbanks BIC/SWIFT-adresse. BIC står for Bank Identifier Code og er en kode som identifiserer en bestemt bank.
• Mottakers navn og adresse
• Valutasort du ønsker å betale i
• Informasjon til Valutaregisteret for beløp over 100 000 kroner

Merk at banken etter en vurdering av hver enkelt kunde har rett til å sette begrensninger knyttet til utenlandstransaksjoner.  

BankID

BankID er en personlig elektronisk legitimasjon for sikker identifisering og signering på nett.
I den fysiske verden legitimerer du deg med pass eller bankkort med bilde. I den elektroniske verden kan du bruke din BankID for å legitimere hvem du er. I den fysiske verden bruker du penn når du skriver under en kontrakt. I den elektroniske verden vil du kunne bruke din BankID til å signere dokumenter og meldinger elektronisk.

Med BankID kan du signere dokumenter elektronisk slik at du slipper å møte opp personlig eller sende signerte dokumenter i posten. Herunder brukes BankID til identifisering overfor banken og inngåelse av avtaler med banken. Du kan bruke BankID’en i flere banker. I tillegg kan BankID benyttes ved bruk av en rekke andre private og offentlige tjenester, for eksempel for søknad om barnehageplass, budrunde for kjøp av bolig, tinglysning av dokumenter med mer. 

For å få BankID må du være 15 år eller eldre. BankID kan likevel utstedes til personer mellom 13 og 15 år såfremt det foreligger vergesamtykke. Noen banker har imidlertid valgt å ikke utstede BankID til personer under 18 år. 

Vipps

Den digitale betalingstjenesten Vipps er en tjeneste der man kan overføre penger enkelt via smarttelefonen, i stedet for gjennom nettbanken eller på et bankkontor. Det gjøres en kobling mellom konto og mobilnummer, slik at man kan betale til mottakers telefonnummer i stedet for kontonummer. Betalingen gjøres via mobil-appen til Vipps.

Man må ha etablert et kundeforhold i en bank før man kan ta i bruk Vipps og man må godkjennes, registreres og få identiteten sin verifisert før man blir kunde. Man må være over 15 år. Det gjelder også visse beløpsgrenser for bruk.

Særlig om betalingskort med bilde og BankID

BankID og betalingskort med bilde er typiske tjenester der bankene stiller strengere krav til legitimasjonsdokumentene enn ved tilbud om grunnleggende banktjenester. For å få BankID kreves f.eks. som hovedregel at man legger frem gyldig norsk pass, dokumenter likestilt med norsk pass, eller utenlandsk pass.

I visse tilfeller kan banken nekte deg banktjenester

Banken kan nekte deg banktjenester dersom:

• Du ikke kan legitimere deg med gyldig legitimasjon, og ellers ikke fremviser annen dokumentasjon banken krever. 
• Banken mener at du ikke gir tilstrekkelig informasjon om hvorfor du ønsker å opprette en bankkonto og få andre banktjenester.
• Banken bryter lov eller forskrift ved å tilby deg banktjenester.

Banken kan også nekte å gi deg banktjenester dersom du tidligere har opptrådt uærlig overfor banken.

Tenk over følgende…

• Hva slags dokumenter du må ha med deg/sende til banken.
• Du må selv, eller med hjelp av en tolk, kunne snakke med de som jobber i banken.
• Banken vil spørre deg hvor pengene dine kommer fra og hva du skal benytte banktjenestene til.

Med privat forsikring slipper du å betale selv hvis du får brann i boligen, blir utsatt for et tyveri eller en bilulykke. Alle kundene betaler inn til sitt forsikringsselskap og får en erstatning hvis en skade skulle oppstå. Dette er et system som er bygget på fellesskap og tillit.

Det finnes mange ulike forsikringer som ofte er samlet under begrepet, eller ordet, skadeforsikring. Det gjelder for eksempel boligforsikring, innboforsikring og bilforsikring. Prisen på forsikringene varierer mellom selskapene, og de forsikringene som dekker mest er ofte dyrest. Det viktigste er å forsikre det som har størst verdi.

Det er vanlig at kundene betaler en egenandel, men dette er lave beløp sammenlignet med å erstatte for eksempel et helt hus etter en brann.

Prisene kan variere fra år til år. Derfor er det er lurt å sjekke prisene med jevne mellomrom. Når det gjelder innboforsikring, kan du for eksempel sjekke Finans Norges innbokalkulator for å finne ut mer om hvordan du kan forsikre verdiene dine.

For å sammenligne priser på forsikringer, kan du bruke Finansportalen. Undersøk både pris og vilkår før du bestemmer deg. Du kan kjøpe forsikringer enkeltvis i ulike forsikringsselskaper eller ha mange forsikringer samlet i ett forsikringsselskap.

Husk at egenandelen på forsikringer kan variere både fra selskap til selskap, og også fra skade til skade.

Hele systemet med forsikringer er bygget opp rundt ærlighet og tillit. Hvis noen svindler med forsikringen, risikerer de både å bli politianmeldt og havne i fengsel.

De fleste forsikringer er frivillige. Men noen forsikringer er det spesielt viktig å ha i orden. Bolig og innboforsikring er noe nesten alle i Norge kjøper. Brannforsikring er veldig viktig å ha, for ellers får du ikke erstattet verdiene dine hvis det begynner å brenne.

Boligforsikring

Boligforsikringen dekker de skadene som oftest skjer i boliger og fritidsboliger. Naturskadeforsikring og ansvars- og rettshjelpsforsikring er også inkludert i denne forsikringen.

Hvis du ikke eier eget hus eller leilighet, trenger du ikke boligforsikring, men bare innboforsikring.

Villaforsikring passer best for enebolig. Denne forsikringen dekker i tillegg til innbo, som møbler og annet utstyr, også selve bygningen.

Sjekk med et forsikringsselskap om du har riktig forsikring.

Innboforsikring

Innboforsikringen gjelder for:

• Økonomisk tap ved brann.
• Naturskader ved for eksempel storm og flom dekkes også.
• Vannskader. Dette gjelder skader som plutselig oppstår ved brudd eller lekkasje fra rør. Men også vannskader i forbindelse med utstyr som for eksempel vaskemaskin, varmt-vannsbeholder eller oppvaskmaskin.
• Matvarer i fryser ved strømbrudd.
• Tap og skade som følge av innbrudd og tyveri.
• Rettshjelp.

Sett deg inn i sikkerhetsforskriftene

Sikkerhetsforskriftene gjelder viktige sikkerhetstiltak som vi kunder må passe på. Eksempler på sikkerhetsforskrifter er kravet om at dører i boligen skal være låst, og at boligen skal ha brannslukningsapparat og røykvarslere. Hvis ikke dette følges, kan du risikere at erstatningen reduseres eller at du ikke får erstatning i det hele tatt.

 

Bilforsikring

En bilforsikring kan være sammensatt av flere enkeltforsikringer:

Ansvarsforsikring
Ansvarsforsikring er en forsikring som alle bileiere her i landet må kjøpe når bilen er registrert. Det er ikke valgfritt å ha denne forsikringen. Forsikringen dekker alle skader bilen kan påføre andre mennesker og ting.

Delkasko
Delkasko dekker brann, tyveri, hærverk i forbindelse med tyveri og glasskader. Denne forsikringen brukes helst på bruktbiler som er over 10 år.

Kasko

Kasko er en forsikring som i tillegg til delkasko også omfatter skade på egen bil ved kollisjon og ut-forkjøring og andre uhell og ulykker.

Reiseforsikring

Husk at du må ha reiseforsikringen i orden når du skal på reise. Myndighetene legger også vekt på at folk må huske å kjøpe reiseforsikring. Det er det aller viktigste reiserådet.

 

Reiseforsikringen omfatter vanligvis dette: 

Reisegods

Dekker skade på og tap av bagasje ved for eksempel tyveri, ran eller skadeverk. Omfatter også tap av billetter, pass og penger.

Reisesyke

Dekker nødvendige utgifter som skyldes akutt sykdom eller ulykke. Omfatter utgifter til lege, medi-siner og sykehusopphold.

Reiseulykke

Dekker skader ved ulykker. For de over 70 år, er det begrensninger i summene ved død og invaliditet.

Hjemreise ved sykdom

Dekker nødvendig hjemtransport hvis du eller noen i din nærmeste familie rammes av plutselig og alvorlig sykdom, ulykke eller død.

Ekstremferie og mulige unntak

Dersom du drar på ekstremferie eller tar høy risiko, kan det være at forsikringen ikke gjelder. Det finnes ofte unntak når det gjelder risikosport som dykking, riding etc. Sjekk vilkårene nøye.

Kredittkort

Du er kun dekket av reiseforsikringen knyttet til kredittkort dersom du kan dokumentere at du har betalt minst 50 prosent av transportkostnadene med kortet.

Kredittkortforsikring er mindre egnet dersom reisen er oppdelt. Da kan man havne i en situasjon der man er forsikret kun på deler av turen.

Langtidsferie

Skal du være borte i mer enn 45 dager bør du være klar over at de fleste forsikringer ikke gjelder så lenge. Du må sannsynligvis kjøpe en utvidelse av forsikringen. Det er også være viktig å sjekke om forsikringen gjelder for området du skal til.

Personforsikringer og helseforsikring

Det finnes mange ulike personforsikringer. Du kan kjøpe personforsikring som gjelder død, uførhet, kritisk sykdom, eller noe av dette.

Forsikring som gir erstatning ved dødsfall på grunn av sykdom eller ulykke, kalles livsforsikring. Dersom du ønsker å sikre deg økonomisk ved uførhet, finnes forsikringer for dette. Det er vanlig at man da må fylle ut et helseerklæringsskjema.

Mange typer forsikringer

Det finnes en rekke andre forsikringer enn de som er nevnt her, men det er viktig å tenke grundig gjennom hva du virkelig trenger. I denne oversikten har vi bare skrevet om noen av de viktigste forsikringene. Se på nettsidene til forsikringsselskapene for å finne ut hva de tilbyr. Ta også gjerne kontakt med forsikringsselskapene for å finne ut mer om de ulike forsikringene som finnes.
Hvis man er i arbeid, dekker ofte arbeidsgiver enkelte forsikringer. I tillegg kan medlemskap i en fagforening også inkludere forsikring.